Bok til trøst

Den 12. november 2007 litt etter klokka ni om kvelden la jeg meg i senga med boka Veien tilbake. Odds Ballklubb 1968–1998 og deppa og leste, deppa og leste, men etter å ha lest en stund begynte hodet mitt å letne.

Tekst: Stian Johansen

Odd rykka ned fra eliteserien denne kvelden, etter å ha tapt borte mot Bodø/Glimt i den siste kvalifiseringskampen. Ni strake sesonger i eliten etter det fantastiske opprykket i 1998 var brutt, og jeg var nedbrutt. Jeg rykka ned sammen med Odd, og visste ikke annet enn å gå å legge meg.

Jeg tok med meg Veien tilbake. Odds Ballklubb 1968–1998, en bok utgitt av Telemarksavisa i 1999, og som dreier seg om de tretti åra i elitefotballens bakgård, der vi etter den forsmedelige smellen mot Glimt igjen var havna. Hvor lang tid skulle det ta denne gang før vi var tilbake? Nye tretti år?

Trykk her for å komme til Den litterære titopperen

Boka er laga av Eivind Blikstad, Herulf Gram Dokka, Roar Gunleikskaas og Per Arne Løkaas, og tar for seg hver av de 31 sesongene med basisinfo som tabeller, kamper, lagoppstillinger, noe som appellerer svært til en stats-type som meg. I tillegg er hvert kapittel krydra med en anekdote fra respektive sesong. Boka er på 150 sider og er en lett tilgjengelig bok, fin å bla i og å hoppe hit og dit. [Teksten fortsetter under bildet.]

Bakerst i boka er det diverse oversikter, blant annet en som presenterer alle som spilte for Odd mellom 68 og 98, systematisert fra flest til færrest kamper. Det er en bok jeg har lest i mange ganger, både før og etter verdens verste kvalifiseringskampkveld, og siden jeg husker godt visste jeg for eksempel at Brage Aasen fikk 1 A-kamp for Odd, og at det var som innbytter i en cupkamp mot Start i 1992, så da jeg flytta tilbake til Skien etter 19 år i 2015 og oppdaga at Brage Aasen var naboen min, hilste jeg på ham ved å si «Du har en kamp for Odd, du».

Jeg vil tro Brage stussa over sin nye nabo, det så i alle fall ut som han ble forbausa, og kanskje ikke så lite skremt, at han kanskje til og med tenkte at hans nye nabo var en stalker, eller i alle fall veldig nysgjerrig.

Det gikk seg til mellom Brage og meg, som det gikk seg til med Odd etter kvelden i Bodø. Jeg husker at optimismen for framtida, Odds framtid, min framtid, lysna etter hvert som jeg leste i Veien tilbake denne kvelden, at det å dykke i nostalgien og historia drukna sorgene, i alle fall litt, sånn som en god bok kan klare.

 

 

Translate »