Hvordan kan biblioteket være en spydspiss i arbeidet med kommunens miljø- og klimamål?

Biblioteka er miljøvennlige i sin natur, bygget på prinsippet om delingsøkonomi og gjenbruk. Men på Skien bibliotek ønsker vi å legge til rette for enda mer bærekraftig drift, og har etablert prosjektet Miljøbiblioteket.

Bakgrunnen for prosjektet var at vi ønsket å slutte å plaste bøkene. Denne ideen fikk vi fra Kuopio bibliotek i Finland. I tillegg så vi at det var behov for å ta et miljøgrep på flere områder hos oss. Vi satte ned en gruppe som skulle se på miljøtiltak generelt og det å slutte med plasting spesielt. Før vi rakk å komme ordentlig i gang med dette prosjektet kom det vedtak fra bystyret om at Skien skal bli en plastfri kommune, dette passet som hånd i hanske med vår ambisjon. Prosjektgruppa gikk gjennom bystyrets vedtak for å se på hvilke punkter som er aktuelle for oss. Vi oppdaget fort flere grep vi kunne gjøre, i tillegg til å slutte med plast på bøkene.

Ved Skien bibliotek jobbes det iherdig med nytt bibliotek, Ibsenbiblioteket. I dette prosjektet er miljø og bærekraft et viktig aspekt. Dette har bl.a utgangspunkt i bystyrets vedtak fra 2018 hvor en Klima- og miljøplan legger føringer for alle byggeprosjekter. I tillegg til rene byggetekniske bærekraftsmål er det også viktig å ta innover seg sosiale og kulturelle aspekter som holdninger, sosial likhet og folkehelse. Disse står nevnt i FNs bærekraftsmål og kan jobbes med uavhengig av nytt bibliotek. Derfor jobber vi med å lage et eget manifest av typen «ti bud for Miljøbiblioteket», disse budene kan inspirere andre institusjoner og arbeidsplasser til å gjøre noe lignende.

På alle bibliotek har det som kjent lenge vært rutine å legge et tykt lag med plast utenpå bøkene. Dette har Skien bibliotek kanskje som første folkebibliotek i Norge nå sluttet med. En uplastet pocketbok kan også gjenvinnes når den er slitt eller utdatert. Og hvem har sagt at det ikke kan lønne seg å være miljøbevisst? I tillegg til å spare miljøet, sparer vi omtrent 12 kr pr. bok i plast og arbeidstid.

Vi har også slutta å kjøpe inn plastposer, og har bestemt oss for gjenbruk av poser og bærenett. Ansatte har bidratt med nett de har hatt til overs, og vi har oppfordret publikum til å komme med nett de har liggende hjemme.

Miljø handler om mer enn plast. Vi har bestilt vannautomat som er kobla til vann-nettet, slik at våre lånere kan forsyne seg med vann derifra, i stedet fra vanndunker frakta med lastebiler fra andre deler av landet. Andre miljøgrep er å ikke bruke engangsartikler ved arrangementer hvor det lar seg gjøre, det vil si de aller fleste.

Noe som får mye oppmerksomhet, er arrangementene våre. På dette området er biblioteket en spydspiss i kommunen. Arrangementene våre kan gi befolkninga kunnskap og inspirasjon til å gjøre grep for klima. Hvert år er vi en av de drivkreftene lokalt til Klimafestivalen §112.

Vi har fast bokutstilling med klimarelatert litteratur.

Av mindre tiltak vi ser på kan vi nevne at vi selv produserer færre og mindre trykksaker. Vi vurderer å skaffe elbil til transport mellom hovedbiblioteket og filialene. Vi har en større bevissthet rundt seminarer vi drar på, er det behov for å reise, eller kan vi like gjerne rigge opp storskjerm på arbeidsplassen når seminarer strømmes? En merverdi ved å følge strømmingen er at flere kan få med seg hele eller deler av seminaret.

Skien bibliotek har et engasjert personale og en aktiv prosjektgruppe som kontinuerlig vurderer virksomheten med et miljøblikk. Men skal vi få dette til er vi også avhengig av innspill og ideer, ris og ros fra de som bruker biblioteket.

Sammen lager vi miljøbiblioteket!