Helt siden starten har Skien bibliotek oppfylt stifternes fundamentale første paragraf og gitt byens innbyggere «Let adgang til god og nytting læsning».

I november 1891 sendte postmester Jessen, overlærer Coucheron, adjunkt Schneider, cand.mag. H.C. Blom og adjunkt Coll ut en innbydelse til et møte for å stifte et bibliotek for Skien. På det andre konstituerende møtet foreslo prost Andreas Hauge en «fundamental 1. paragraf der ikke skal kunne forandres». Denne lød: «Skien offentlige bibliotek opprettes for at skaffe let adgang til god og nyttig læsning. Bøker der direkte eller indirekte virker til at nedbryte sædeligheten eller den kristelige lære i det hele, maa ikke anskaffes». Kun det første leddet ble vedtatt.

Adjunkt Coll var byens første bibliotekar og hadde denne stillingen til 1904. De institusjonene som finansielt støttet opp under biblioteket de første årene, var fortrinnsvis Skien Sparebank og den private brennevinshandel, eller senere Backe & Vauverts fond. Først i 1946 gikk biblioteket over til å bli en helt kommunal institusjon.

Det var ikke mye man hadde å by publikum på da biblioteket åpnet. I den første katalogen er det oppført 1200 bind.

Det første året ble det registrert 6031 utlån. Til sammenligning ble det i 2015 foretatt 192 510 utlån i Skien bibliotek og dens tre filialer.

70 trange år i Festiviteten

Opprinnelig holdt biblioteket til i Skiens festivitetsbygning, i det lille rommet til venstre for hovedinngangen. I 1906 ble det klaget over plassmangel, noe som resulterte i opprettelsen av en kommunal komité for å drøfte planer om fellesbygning for museum og bibliotek. Dette byggeprosjektet ble aldri realisert. Endelig leide man så i 1910 et større lokale i festivitetsbygningen.

Allerede tre år etter at biblioteket hadde flyttet, meldte kravet om bedre plass seg igjen. Arkitekt Karsten utarbeidet da en tegning for nybygg. Biblioteket skulle plasseres der Parkbiografen nå står, og kommunen sa seg villig til å overta oppførelsen. Imidlertid dukket andre planer opp og forskjøv dette. Skien Sparebank forærte byen en tomt nord for kirken til oppførelse av bibliotek og parkanlegg, omtrent der Lietorvet ligger i dag. Bystyret besluttet å benytte overskuddet av de daværende to kinematografers drift til et nytt bibliotekbygg, og arkitektene Bjercke & Eliassen ble tilkjent 1. premie for sitt utkast til et tidsmessig bibliotek med plass for 150 000 bind.

Denne planen ble heller aldri realisert. Alt videre arbeid ble innstilt på grunn av dårlige tider.

Helt fra kommunen i 1946 overtok biblioteket sto spørsmålet om lokaler i forgrunnen. I årene etter krigen verserte det planer om å bygge et stort samfunnshus for Skien. I dette samfunnshus skulle også Skiens offentlige bibliotek få sin plass. Men som så ofte før var det også denne gang pengene det strandet på.

Til «Brunosten» med peis og røkerom

Etter 70 års trangbodd tilhold i Skiens festivitetslokales bygning, kunne biblioteket i 1963 ta i bruk eget nybygg i Skistredet 12, i dag kalt Brunosten. Samlet gulvflate var cirka 915 kvadratmeter.

Det mest populære rommet skal ha vært «Avisleserommet». Den første sjefsbibliotekaren i brunosten, Eli Knutsen, skriver: «[…]tre bekvemme sittegrupper med lave bord og til sammen 10 dype stoler i eik med lener og trukket med gult ullstoff. Stolene er produsert av NHK Møbelfabrikker og nyttes overalt for de lave sittegruppers vedkommende. Interiøret ellers består av en miniatyrpeis med koppertekt kappe og 2 fag veggreoler med 4 hyller for dagsaviser og 4 for populære tidsskrifter samt 2 hyller nederst for quick-reference-stoff. Ingen annen avdeling i biblioteket øver så sterk tiltrekning på publikum som denne avisstua, det faktum som kanskje delvis skyldes at også røykepausen kan legges hit.»

Brunosten hadde blant annet to møterom, to forskerceller, lyttestasjon for musikk, og egen barneavdeling: «[…] gir med sin småbarnskrok, fem faste skriveplater og to solide langbord med tilhørende benker, muligheter og livsrom for ulike aldersgrupper og bibliotekaktiviteter. I det gamle biblioteket hadde en bare plass til en enkelt fattigslig reol for barnebøkene. Derfor har intet kunnet glede oss mer denne første tiden enn å se hvor spontant og selvfølgelig barna har funnet seg til rette i nye rommeligere omgivelser,» skriver Knutsen i pamfletten som ble gitt ut til åpningen i 1963.

Da biblioteket flyttet inn i brunosten rådde de over en bokstamme på omlag 25 000 bind.

Knutsen skriver videre: «Storkommunen Skien som fra 1. januar 1964 vil være et faktum, får et innbyggertall på ca. 45.000 og vil utvilsomt komme til å stille store krav også til biblioteket. Ikke minst av den grunn har en selvsagt en rekke ønskemål for den videre utbygging og utvikling av biblioteket, men for den hemsko som kummerlige lokalforhold har vært for bibliotekvirksomheten, kan nå Skien regne seg lykkelig befridd».

Ved en omvisning ved åpningen av «Brunosten» nevnte bibliotekstyrets formann, red.sekr. Håkon Fjelddalen at det hadde vært en lang og seig kamp før planene om nytt bibliotek ble realisert. De første konkurranseutkast til nytt bygg daterte seg 57 år tilbake.

En rekke talere hadde ordet ved åpningsmiddagen. Innvielsen sluttet med at forfatteren Tarjei Vesaas og lyrikeren Thor Thorsen leste av egne verker.

Utvidelse til Ibsenhuset

Tanken på å reise et nytt Folkets Hus, eller samfunnshus, i Skien, ble tatt opp av byens fagbevegelse straks etter andre verdenskrig. Fagbevegelsen opprettet Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon (AØF) som skulle stå for finansieringen av prosjektet.

AØF fikk håndgitt Skistredet 12 til formålet. I 1962 gjorde Skien bystyre vedtak om å gå inn som aksjonær i selskapet som var stiftet med sikte på å reise bygget.

Prosjekteringen tok til høsten 1968. Byggearbeidet startet i april 1971 og bygget sto ferdig til fastsatt tid 15. august 1973.

Hensikten var at Skien skulle få et kultursenter med samfunnshus og en rekke lokaler. Skien bibliotek ble utvidet i og med at de fikk lokaler i kjelleretasjen til Ibsenhuset, og biblioteket som vi kjenner det i dag, var på plass. Nå med cirka 1700 kvadratmeter til rådighet.

I 1990 bestod Skien biblioteket av hovedbibliotek og 12 filialer. Det høye antallet filialer var et resultat av kommunesammenslåingen i 1964 da Solum og Gjerpen kommuner gikk inn i Skien kommune. Per 1999 gjensto hovedbiblioteket og 2 filialer: Klyve og Gulset. Fra 1. september 1997 ble det riktignok opprettet en filial ved Skien kretsfengsel som administrativt er underlagt Skien bibliotek, men den er det staten som finansierer.

Fra mars 1999 fikk publikum tilgang på internett på biblioteket. Det ble muliggjort etter en ekstrabevilgning på kr 100 000 i 1998.

Fremtidens «Ibsenbibliotek»

I 2004 slo Skien kommunes «Kulturmelding» fast bibliotekets behov for nye lokaler, fordi biblioteket for lengst hadde vokst ut av lokalene sine. I etterkant er det gjennomført utredningsarbeid i flere perioder, men avgjørelsene som var nødvendige for realisering av nytt bibliotek lot lenge vente på seg – fram til bystyremøtet i Skien 10. mars 2016. Der gikk byens politikere samlet inn for å jobbe videre med utviklingen av et kombinert nytt bibliotek og et nasjonalt Ibsen besøkssenter (sak 55/16) og bevilget 500 000,- til et hovedprosjekt med oppstart høsten 2016. Det nye «Ibsenbiblioteket» er nå planlagt å stå ferdig i 2020. Hovedprosjektet bygger videre på anbefalingene fra i rapporten fra Forprosjekt «Ibsenbiblioteket» 2015–2016.

Kilder:

• Skiensboka av Edith Norman og Torunn Helene Fredriksen. Historisk Forum, 2010
• Skien gjennom 600 år. 1958, ved Halvor Landsverk
• Nye bibliotekslokaler, Skien kommune, 1963, ved Eli Knutsen
• Ibsenhuset, Skien. Skien kommune, 1974
• Brosjyren Forprosjekt «Ibsenbiblioteket». Skien bibliotek, 2015