Få forfattere tør skrive sakprosa for unge, men Peder Samdal satser i et uforutsigbart felt.
TEKST: STIAN JOHANSEN
– Sakprosa for unge er upløyd mark, og en mulighet for meg som forfatter, sier Peder Samdal til Skien bibliotek få uker før lanseringa av hans bok, Fotball uten grenser. Samdal er i byen for å formidle fra bøkene sine på Appelsinia Litteraturfestival. En festival for barne- og ungdomslitteratur som blir arrangert for sjette året på rad.
Boka handler om fotball, men også historie, kultur og religion. Hvorfor engasjerte Cristiano Ronaldo seg i flyktningkrisen? Hva får en norsk fotballtrener til å påta seg jobben som landslagstrener for verdens mest lukkede land? Hva skjer når USAs landslagsspiller Megan Rapinoe nekter å stå oppreist under nasjonalsangen? Samdals bok dreier seg om krig, flykt, politikk, kjærlighet og selvsagt fotball.
Han bokdebuterte i 2015 Mario Balotelli forklarer Europa, også en sakprosabok for unge.
Trenger ambisiøs innkjøpsordning
– Da du besøkte Appelsinia i 2016, spurte Foreningen !Les’ Ole Ivar Burås Storø deg: «Hvordan er vilkårene for en som vil skrive sakprosa for ungdom?» Du svarte: «Forlagene må signalisere at sakprosa for barn og unge er bra og viktig. Markedet er der, men dette er ikke noe satsingsområde for forlagene foreløpig. Vi trenger ikke flere bøker av typen Alt om Messi. Det handler om penger. Forlagene må være med på laget og tørre å være ambisiøse. Akkurat nå er jeg nederst på rangstigen av forfattere. Faktabøker for ungdom – det er ikke spesielt kult. Jeg håper det vil endre seg. Det går sakte, men det blåser jo en sakprosavind gjennom voksenlitteraturen for tida, så forhåpentligvis kommer vi etter.» Har noe endra seg siden dette utsagnet i 2016?
– Ingenting har endra seg. En er fremdeles avhengig av en og annen primus motor i forlagene, men jeg har en litt annen forståelse nå for at det er utfordrende for forlagene å satse. Gjennom innkjøpsordninga blir bare 25 bøker kjøpt inn på feltet i året. Vilkårene for skjønnlitteratur er helt annerledes, der er det mer automatikk i at en bok blir kjøpt inn. Færre forfattere tør skrive sakprosa for unge, fordi det er uforutsigbart, og de som tør må tenke marked i større grad enn de som skriver skjønnlitteratur som kan tillate seg å være mer eksperimentelle og ambisiøse.
Ungdom vil ha fakta som fortelling
Men Samdal sier at vinden har begynt å blåse i riktig retning for ham. Ikke minst fordi han i sine sakprosabøker tar utgangspunkt i fotball.
– Fotball er en fin inngang. Fotball kan brukes til å fortelle om mer enn fotball. Fotballspillere kan for eksempel brukes til å fortelle om landene de representerer. Ingen annen sport kan fortelle flernasjonalt på samme måte. Langrenn kan fortelle om norsk historie, men ikke forklare verden.
– På Appelsinia har du blant annet hatt formidlinger for niendeklassinger. Hvilken respons får du?
– Noen av ungdommen spør meg om politiske spørsmål. Mange kjenner til stjernespilleren Mesut Özil, som er en av spillerne jeg gjerne tar utgangspunkt i. Han har tyrkiske foreldre, men valgte å spille for Tyskland, og ungdommene stiler spørsmål rundt tilhørighet og dobbel identitet.
«Ungdom vil ha faktabøker fortalt som en fortelling. Det er viktig at det er sant det som står i bøkene, de må ikke være for barnslige, og leserne må bli tatt på alvor,» sa nevnte Storø da han foredro om ungdom, lesing og sakprosa på Appelsinia i 2016.
– Hvordan skrive for ungdom om politikk og samfunnsspørsmål?
– Jeg forteller historien til en spiller. Begynner med høydepunkter fra karrieren, før jeg kobler på politikken, og pendler fram og tilbake mellom det lette og det tunge. Jeg skriver rett fram, forklarer rett fram, og det blir en større fortelling ut av det. Historien om Mesut Özil for eksempel er en fortelling om innvandring, en fortelling om innvandring fra Tyrkia til Tyskand. Et emne det er lettere å skrive om når jeg kan hekte det på en fotballspiller. Jeg gjør ikke fortellinga vanskeligere enn den er, og forklarer saker og ord underveis, og ikke for eksempel i et noteapparat bakerst i boka. Ungdommen vet mye, og har allerede mange knagger å tenke videre fra.
– Visste du at det ville bli ungdomsbok da du begynte å skrive på det som ble din første bok, Mario Balotelli forklarer Europa?
– Ja. Jeg hadde lagt merke til at ungdomsbokhyllene med fotballbøker på biblioteket hadde veldig kjendisfokus, og tenkte det lå en mulighet til å utvide horisonten. For voksne fantes det fotballbøker med samfunnsblikk, men hvorfor var det ingen for barn og ungdom? Samtidig kjente jeg til Foreningen Les’ undersøkelser som viste at unge ønsker sakprosabøker, eller faktabøker fra virkeligheten, sier Samdal som opplever at han blir invitert til å snakke om bøkene sine nettopp på bakgrunn av sjanger og tematikk, i tillegg til Appelsinia i Skien, har han vært på turné med Den kulturelle skolesekken i Hedmark, og en runde i DKS-regi i Trøndelag.
– Ungdommen får et godt møte med litteratur, de får utvida horisonten og noe å tenke på, virker det som.
(Foto av Peder Samdal: Marte Lie Kverme/Skien bibliotek. Omslag Alt om Messi: Gyldendal Norsk Forlag. Omslag Fotball uten grenser: Cappelen Damm.)