Sensuelle og politiske dikt

Pre-schengensekvens. Ikke-kone-brevene er en fortelling om forelskelse, motsetninger, trefninger og avstand – der norsk lov trer inn i kjærligheten.

Tekst: Stian Johansen

Rune Berglund Steen er født 1974 i Porsgrunn. Mangeårig leder av Antirasistisk senter, og arbeidet før det i flere år for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), og er mer kjent for sitt arbeid for antirasisme og asylsøkere enn som skjønnlitterær forfatter.
[Teksten fortsetter under bildet.]

Debuterte med diktboka Pre-schengensekvens. Ikke-kone-brevene i 2009 på Forlaget Oktober, et av verdens kanskje ledende skjønnlitterære forlag, med forfattere som Karl Ove Knausgård, Linn Ullmann og Per Petterson i stallen. Siden har han gitt ut to romaner samme sted, og en sakbok om asylpolitikk hos Forlaget Manifest.

Utgangspunktet for boka med den snirklete tittelen er: Han er norsk og kan reise nokså fritt, hun er ghanesisk med visumplikt. Hun gir ham et nytt blikk på landet han kommer fra, han forsøker å nærme seg det som er hennes. Skal hun få permanent oppholdstillatelse bør de gifte seg, men ordet «kone» er det ingen av dem som uttaler.

Diktboka har en klar fortelling, er umiddelbar, og har en knekkprosaisk form. [Teksten fortsetter under bildet.]

En fascinerende bok, hvor politiske beslutninger står i veien for et kjærestepar.

Det begynner med premisset for hovedkonflikten, et riss av verden før Schengen.

 

Pre-Schengen. Vi

kunne ikke reise noe

sted sammen; ikke mer

utenlands enn til

akvariet i Bergen, hvor

vanntankenes camera

obscura ikke tillot

så mye som en drøm om

havene utenfor. Riker

var formet i bildet av

ditt fravær, akkurat som

leiligheten min var delirisk

med ditt plutselige

nærvær, med bryster,

nakke, lår og kone-

nykker

 

Deretter forelskelsen, de første møtene, erotikken – boka er svært klåfingra.

 

            […] Jeg måtte

hatt hender som tilsvarte

tiden, guddommelige

hender, hender som Magic

Johnson – bare slike

hender kunne favnet

baken din, der den forsvant

i den mørke leiligheten, alltid noen

skritt foran

 

Så fortelles hennes historie, hennes bakgrunn, og herunder kontrastene til den norske, mannlige, jeg-personen, som i dette utdraget om faren hennes som skal dø.

 

            Dere visste

            at han snart ville

            dø. Du undersøkte, fant ut

            at din mor ikke

            kunne komme til

            Norge. Jeg følte meg

            latterlig, makteløs på

            menneskerettskurs i

            Roma

 

Vi får ikke greie på hvorfor hun har kommet til Norge. Det som er sikkert er at hun ikke kan komme tilbake til Norge om hun reiser ut. Hun har nær familie i USA og Europa, en syk far i Ghana, mens kjæresten, fortelleren, reiser Europa rundt som representant for menneskerettighetene.

Rune Berglund Steen skriver fram det absurde i at denne nordmannen reiser Europa rundt, for å gjøre den bedre, mens hun ikke kommer seg ut av Norge, ikke kan reise hjem til sin far i Ghana, eller besøke sin mor og søsken og familie som bor i USA og Europa.

 

            […] Du kunne ikke

            oppdra barn i et land

            som holdt din mor

            ute

 

Når fortelleren er i Berlin ironiserer han over at han t.o.m. må gå på erotisk museum alene.

Debuten fikk meget god mottakelse i Morgenbladet, Klassekampen og Aftenposten. Thomas Marco Blatt i Dagbladet mente den var årets beste diktdebut: «Rune Berglund Steen skriver dikt som drar inn politiske spørsmål. Mangfoldige dikt om ualminnelig kjærlighet … Teksten er i det hele tatt ganske imponerende i sin mangfoldige bruk av lyriske så vel som narrative virkemidler … Jeg har veldig stor sans for Berglund Steens poetiske praksis, som åpner for flere språklige uttrykk og makter å dra et spenn av litteratur, politikk og populærkultur inn i diktene».

Trykk her for å komme til Den litterære titopperen

 

 

 

Translate »