Science fiction på norsk

Storhetstida for norsk science fiction

Tor Åge Bringsværd var sammen med Jon Bing rådgiver for bokserien Lanterne Science Fiction som gikk fra 1962 til 1981. Det er spesielt tre titler i serien det er verdt å merke seg med tanke på science fiction på norsk, forteller Bringsværd.

Tekst: Stian Johansen

Antologien Malstrøm fra 1972. I tillegg til novellebidragene vi fikk inn gjennom en konkurranse, inneholder boka en bibliografisk oversikt over norsk science fiction fra 1700-tallet og fram til 1970-tallet. Det er et godt sted å begynne hvis man vil grave i denne historien. Malstrøm inneholder også den første publikasjonen til Jon Michelet i bokform, det syns jeg er veldig gøy.

                – Og jorden skal beve fra 1967 er en science fiction-antologi oversatt og redigert av Jon Bing og meg. Dette er det første arbeidet vi gjorde sammen. Alle forlagene refuserte den. Den ble først antatt da vi gikk til Gyldendal, som det siste forlaget på lista. Der traff vi den legendariske redaktøren Sigmund Hoftun, som ble vår gode fe. Vi hadde et godt samarbeid med ham imange år. Resten av forlaget tenkte at science fiction bare var tull, men han ville heller at vi skulle fortsette som oversettere og redaktører for Lanterne Science Fiction. Eller skriver dere selv også, kanskje? som han sa. Vi løp hjem og hentet det vi hadde liggende. Verken Jon eller jeg hadde nok til én bok hver. Da kan dere jo debutere sammen, sa Hoftun, og slik ble vår debutbok Rundt solen i ring (1967) til, sier Bringsværd. [Teksten fortsetter under bildet.]

                Hoftun jobbet i Gyldendal fra 1958 til sin død i 1985, og sto blant bak Fakkel-serien og tidsskriftene GAM og Poesi Magasin. Med Fakkel- og Lanterne-bøkene introduserte han kvalitetsbilligbøkene i Norge.

                – Den tredje viktige boka for science fiction i Norge på denne tiden var Stella Polaris (1982) hvor Jon og jeg samlet science fiction-noveller fra hele Norden.

                Boka ble laget for De norske Bokklubbene. Blant bidragsyterne var Dag Solstad, Espen Haavardsholm, Einar Økland, Gunnar Lunde, Ingar Knudtsen, Øystein Lønn, Peter Seeberg, Paal-Helge Haugen, Axel Jensen. Pluss utdrag fra noen klassiske nordiske science fiction-bøker, som Ludvig Holbergs Niels Kims reise til den underjordiske verden og Johan Herman Wessels Fra Anno 7603.

                Senere var Bing og Bringsværd rådgivere for science fiction-serien Luna, som besto av litteratur rettet mot ungdom.

                – Sammen med Bing redigerte du Lanterne science fiction og disse antologiene mellom 1962 og 1981. Var dette storhetsperioden for science fiction på norsk?

                – Ja, det må det være, og tv-serien Jon og jeg skrev, Blindpassasjer toppet det hele.

                Blindpassasjer (1978) var en miniserie på tre episoder som ble svært populær i Skandinavia. En science fiction-kriminal hensatt til verdensrommet, som duoen fikk Rivertonprisen i 1979 for.

                – Hvordan dukket begrepet fabelprosa opp?

– Før jeg traff Jon, jobbet jeg i NRK med science fiction-fiksjon, og der brukte jeg fabelprosa som en norsk benevnelse. Inntil da hadde jeg begrepet blitt oversatt med «vitenskapelig fabulering», en sjangerbetegnelse på flere science fiction-utgivelser fram til 60-tallet. Jon var enig med meg i at fabelprosa var en bedre oversettelse.

– Har science fiction-utgivelser noen gang vært stuerent i norsk bokbransje?

– Nei, det har det ikke. Men fantasy har blitt stuerent de siste årene, etter at store suksesser i utlandet har blitt forsøkt med hell her hjemme også. I dag er det helt greit å levere et fantasy-manus til norske forleggere. Tidene skifter. Ser forleggerne penger i science fiction, så blir det viktig i Norge også.

Intervjuet sto første gang på trykk i Bok og samfunn mai 2014.

Trykk her for å komme til Den litterære titopperen

 

 

Translate »