Ulvehjerte for ungdom

– Reine tegneserier går fort å lese, jeg hadde lyst til å trekke det lenger ut, gi ungdommen mer å bryne seg på, sier Tor Erling Naas.

Tekst: Stian Johansen

– Jeg måtte finne opp malen, for den eneste boka jeg har sett som kombinerer tekst og tegning slik vi gjør, så jeg først etter at den første Apefjes-boka var utgitt. Anmelderne skriver like fullt at «dette er gjort mange ganger før.» Mulig det er noen utenlandske utgivelser som jeg ikke kjenner til, sier Naas. [Teksten fortsetter under bildet.]

                – Jeg har heller ikke sett noen, men Hugo Cabret-bøkene til Bruno Selznick er innpå noe av det samme, sier Sigbjørn Lilleeng.

                Apefjes-serien er ikke roman. Det er ikke tegneserie heller. Det er begge deler, som forlaget skriver på bokas vaskeseddel. Bok to, Ulvehjerte, har ti sider med tegninger i starten, et slags tilbakeblikk, før fortellingen fortsetter som korthugd prosatekst et par sider, for deretter å gå videre som tegneserie i åtte sider. Sånn driver vekselvirkninga på i 224 sider. [Teksten fortsetter under bildet.]

                Tor Erling Naas er en av landets mest erfarne tegneserieskapere, også kjent under pseudonymet Tor Ærlig. I 2006 ga han ut Ser du meg nå? som omtales som Norges første tegneserieroman. Tidlig på 80-tallet laget han tegneserier for blader som KOnK og Norsk MAD. Sigbjørn Lilleeng mottok Bergen kommunes debutantpris under Raptus-festivalen i 2006. I 2008 mottok han Sproingprisen for årets beste norske tegneserie for Nebelgrad Blues. Deres første bok sammen, Apefjes, kom i 2011. [Teksten fortsetter under bildet.]

                – Jeg hadde lenge gått med en idé om en gutt som dreiv med tagging. Seinere var jeg på et seminar hvor jeg hørte Morten Harper snakke om det å blande tekst og tegning. Jeg har hatt lyst til å jobbe mer med tekst, og ikke bare tegning som er det jeg har gjort aller mest. Jeg møtte Sigbjørn på Oslo Comics Expo ett år. Han sa at han hadde lyst til å begynne å tegne mer. Da startet tanken om et samarbeid, men det tok lang tid før vi var i gang, sier Naas.

                – Jeg har besøkt mange skoler i forbindelse med ulike prosjekter, og syns det er trist at mange av ungene ikke leser. Jeg tenkte at en blanding av tekst og tegning kunne være noe for nettopp dem.

                – Når jeg nå er rundt på skoler er det flere elever som forteller oss at Apefjes er den første boka de leser.

Seks bøker totalt?

Samarbeidet går såpass bra at bok nummer tre i serien allerede er klar.

                – Og det slutter i alle fall ikke med bok nummer tre, for den peker videre. Vi har hele tiden tenkt at det skal bli seks bøker i serien om Apefjes, men du bør kanskje ikke skrive det. Vi får se hvordan det går med etterspørsel og sånt, sier Naas.

                – Jeg er ikke helt sikker på om vi kommer i mål. Det er et fryktelig slitsomt tegnearbeid, sier Lilleeng.

                – Hvordan er det slitsomt?

                – Alle tegningene gjøres for hånd, de er svært detaljerte, og alt skal fargelegges. Det ser kanskje ut som enkel jobb, men det rett og slett på fysisk. Det tar lang tid å tegne dette.

                Lilleeng forteller at han er svært opptatt av å gjøre et skikkelig arbeid, og at han har mye å bevise.

                – Jeg er svært misfornøyd med alt jeg har tegnet før «Apefjes». Jeg ønsker å virkelig vise hva jeg er i stand til. Jeg er også misfornøyd med de siste sidene i den siste boka, sier han.

Bibliotekene flinkere med tegneseriebøker enn bokhandelen

– Foreløpig er «Apefjes» mer populær på bibliotekene, enn i bokhandel. Bok nummer en i serien har lenge vært den mest utlånte boka for ungdom hos Deichmanske i Oslo, sier Naas.

                – Der blir boka plassert blant ungdomsbøkene.

                Noe som slett ikke er tilfelle i bokhandelen, som i Naas’ lokale bokhandel hvor tegneseriebøker gjerne kan finnes i hyllene for kokebøker.

                – Det var like etter at Fallteknikk av Inga H. Sætre hadde fått Bragesprisen. Ingen som jobber der hadde hørt om den.

                Fallteknikk ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for barne- og ungdomsbøker.

                – I 2012 ble tegneseriebøker en del av Norsk kulturråds innkjøpsordning. Er det motiverende for dere?

                – Det har ikke så mye å si, jeg hadde nok fortsatt med dette likevel, men jeg syns det er veldig kult at tegneserier har blitt en del av innkjøpsordningen, sier Naas.

                – Enig, jeg hadde tegnet for bøker uansett, men det er likevel fantastisk. Det sørger for at vi som holder på med dette kan lage ordentlige bra tegneseriebøker, og ikke bare striper og hefter, som jo selger mindre og mindre. Det mest spennende kunstnerisk sett skjer også blant dem som lager bøker, og ikke blant stripetegnerne, sier kollegaen.

Trykk her for å komme til Den litterære titopperen

Hva tilfører samarbeidet?

Du er selv tegner, Naas. Hvorfor ville du ikke gjøre alt selv? Hva tilfører samarbeidet som ikke ville skjedd dersom du skulle gjort tegningene selv?

                – Tegnestilen til Lilleeng passer bra til dette universet. Sigbjørn er en av de ypperste tegneserieskaperne i landet, jeg hadde ikke klart å tegne på hans nivå. Jeg hadde heller ikke orka å gjøre alt selv. Det er inspirerende og skjerpende å samarbeide, jeg vil levere noe ordentlig fra meg når jeg vet at Sigbjørn skal se på det. Hver gang jeg har levert manus til redaktørene mine tidligere, har jeg sagt at dette er siste gnag. Sånn er det ikke nå, sier Naas.

                – Man blir fort sliten av arbeidet om man er alene. Man har kanskje laget 70 sider, og så er man bare halvveis. Da er det godt å være to om det, sier Lilleeng.

                – Noe av kicket med å samarbeide er at man stadig tar lange skritt videre, og ikke bare planker det man allerede kan. Man blir inspirert av hverandre. Det verste man kan oppleve i et sånt seriekonsept er at illustratøren gir seg underveis, og ikke orker mer, men Sigbjørn bare jobber på. Om han velger å slutte med «Apefjes», ville det ikke være mulig å bytte han ut og fortsette.

Første gang publisert i Bok og samfunn juni 2013. Lett redigert.

 

 

Translate »