Vond og viktig roman

Ingrid Melfald Hafredal fra Porsgrunn ga i 2017 ut sin andre roman, Harehjerte.

Tekst: Stian Johansen

Romanen foregår i og i forbindelse med en ungdomsinstitusjon i en mellomstor by. Boka følger et knippe av ungdommene som er pasienter ved institusjonen, over et års tid. I tillegg gir boka et godt blikk inn i livene til tre av de voksne som jobber der.

Harehjerte er en kollektivroman med institusjonen som navet i fortellinga. Hafredal lar de ulike karakterene veksle på å fortelle, i korte kapitler. Språket er knapt og ujålete. [Teksten fortsetter under bildet.]

Romanen er vond fordi det hardt å lese om ungdommer som uttrykker seg gjennom selvskading og spiseforstyrrelser. Den er vond fordi boka går så rett på, og tett på, i skildringene av de unge som havner på denne institusjonen, mer eller mindre mot sin vilje. Den er vond å lese fordi forfatteren ikke går omveier, driver med digresjoner eller store fakter – romanen er til tider nærmest dokumentarisk i uttrykket i skildringen av livet på institusjonen. Hafredal skriver med kunnskap, innlevelse og ømhet, uten å være sentimental.

Trykk her for å komme til Den litterære titopperen

Romanen er viktig fordi den gir leseren innsikt i en institusjon de fleste byer har, men som man sjelden eller aldri tenker på om man er utenfor eller ikke trenger å forholde seg til det. Ikke minst er den viktig fordi den gir en større forståelse og innsikt i livet som ung, og da ikke minst som syk. [Teksten fortsetter under bildet.]

Det er et godt grep av forfatteren å også portrettere noen av de ansatte ved institusjonen. Slik skapes en forbindelse mellom de syke innenfor og de friske utenfor. En linje som kanskje nettopp ikke kan trekkes opp som syk eller frisk. De ansatte har vesentlige flere år bak seg, og med deres erfaringer som barn, ektefeller, voksne, og som syke, får boka et troverdig og en bevegende lenke mellom de ulike menneskene under det samme taket.

Bokas alvor og intensitet øker etter hvert som fortellinga skrider fram. For noen, særlig de ansatte ved institusjonen, blir livet deres forverra, mens bokas lys tennes kanskje først og fremst for noen av ungdommene ved institusjonen, selv om det muligens bare er et blaff.

 

 

Translate »